> Hvordan kom Santa Lucia til Norge?

Hvordan kom Santa Lucia til Norge?

Den aller flotteste dagen i adventstiden er Luciadagen, hvor barn over hele landet pynter seg i hvitt og bærer lys til minne om Santa Lucia. Men hvordan har denne katolske feiringen kommet seg fra Sicilia til Norge?

Santa Lucia ble født i Siracusa på Sicilia på 200-tallet. Da hennes mor ble syk, forsøkte hun å gifte Santa Lucia bort til en hedning. I følge legenden ba hun til Gud – og til den hellige Santa Agatha – om at moren skulle bli frisk. Hun ble bønnhørt, og bestemte seg for å vie sitt liv til gud.

Piazza Duomo - Siracusa - Foto: Tango7174

I stedet for å gifte seg, brukte hun medgiften til å gi gaver til byens fattige. Den forsmådde ektemannen hadde mistet all ære, og for å hevne seg på Santa Lucia anga ham henne til Diocletian som kristen. Diocletian beordret Lucia drept, men det skulle vise seg at det var vanskelig å ta livet av henne. Da de ville brenne henne på bålet, rørte ikke flammene henne. Hun led likevel martyrdøden til slutt, trolig rundt år 300, mest sannsynlig den 13. desember år 304.

Erklært som helgen

Etter sin død ble hun erklært som helgen. Den hellige Lucia av Siracusa, eller Santa Lucia, ble skytshelgen for de blinde, og dødsdagen den 13. september har siden blitt brukt til å markere Luciadagen.

Santa Lucia er også skytshelgen for byen Siracusa, samt for bønder, angrende prostituerte, glassmestere, kusker, syersker, salmakere, skreddere, vevere, knivsmeder, skrivere, notarer, vaktmestere, elektrikere og dørvoktere. I England regnes Santa Lucia også som skytshelgen for forfattere, advokater, tjenerinner, dørselgere, blinde, syke barn, blødninger, halsinfeksjoner og dysenteri…

Santa Lucia var fra Siracusa på Sicilia, og Luciadagen ble først og fremst markert på Sicilia og i Italia for øvrig, men Luciadagen er en minnedag både i den katolske kirke og den ortodokse kirkes liturgiske kalender.

Bestill her: Navnelapper til merking av Luciadrakt

I dag er Luciafeiringen i Siracusa en ukelang fest, som starter med at en statue av Santa Lucia tas mot i havnen. Innbyggerne bærer så statuen på sine skuldre gjennom byen – og det hele avsluttes med et fantastisk fyrverkeri.

Luciasangen

Luciasangen som vi kjenner så godt, er egentlig en folkevise fra Napoli. Så vidt vi vet, ble den oversatt fra napolitansk til vanlig italiensk en gang på 1800-tallet. Denne sangen har ingenting med den katolske helgenen Santa Lucia å gjøre, men handler om det vakre nabolaget Santa Lucia som ligger ved havna i Napoli.

Den teksten vi synger hver desember, er en oversettelse av den svenske ”Natten går tunga fjät” av Arvid Rosén. Den omhandler den hellige Lucia, men ligner ikke på den italienske originalen. Derimot er den gitt en gammel språkdrakt for å fremstå som en gammel folkevise.

Dette er den originale Luciasangen, sunget av den legendariske Enrico Caruso.

 

Luciafeiring i Sverige

Da kristendommen kom til Skandinavia, ble Luciadagen en merkedag på primstaven. Forestillingene om martyren Santa Lucia ble imidlertid blandet med gamle tradisjoner. I kalenderen var 13. desember allerede markert som den lengste natta i året, og dermed ble Luciafeiringen ispedd elementer av gamle tradisjoner, som at tusser, troll og underjordiske gikk fra hus til hu og passet på at alt var klart til jul.

Julekort med Santa Lucia. Artist: Adèle Söderberg

De første Luciafeiringene vi kjenner til i Sverige, var arrangert av Stiftelsen Skansen, eierne av folkemuseet og folkeparken Skansen i Stockholm, i 1893. Det første Luciatoget ble dratt i gang av Stockholms Dagblad i 1927. Den svenske tradisjonen er trolig påvirket av en tysk tradisjon hvor en vakker jente ble kledd med hvite klær og lys i håret som Christkindlein: Kristusbarnet.

I Sverige har Luciafeiringen etter hvert blitt stor. Fra 1973 ble et kåret en Årets Lucia på Skansen i Stockholm hvert år. Mange andre byer kroner også sin egen Lucia. Den største Luciakonserten finner sted i Globen, hvor flere musikkskoler danner et Luciatog med over tusen deltakere.

Etter hvert har Luciafeiringen også spredt seg til Norge, men i vesentlig mindre omfang enn i Sverige. Her er det først og fremst barnehagene som arrangerer Luciatog. I de siste årene har også gutter fått lov til å være Lucia – i likestillingens navn.

Klikk her for å se en NRK-reportasje fra Luciadagen 1999.

Lussekatter

Til Luciadagen baker vi S-formede boller eller kringler med safran. Dette er også en skikk vi har hentet fra Sverige. Lussekattene har heller ingenting med Santa Lucia å gjøre, men kommer trolig fra en tysk tradisjon fra 1600-tallet. Djevelen, i form av en katt, ga juling til slemme barn, mens en kristusskikkelse delte ut boller til de snille.

Baking av lussekatter. Foto: Thuresson. CC BY 20

Disse bollene ble farget gule med safran – eller gurkemeie for de som ikke hadde råd til safran – for å holde djevelen unna. Før Luciafeiringen ble kjent i Sverige, var faktisk lussekattene kjent som döfvelskatt, det vil si djevelkatt.

Tidsbegrenset kampanje:

Akkurat nå får du 15 prosent rabatt ved kjøp av navnelapper for minst 200 kroner. Rabatten gjelder uansett om du skal merke Luciadrakt eller andre klær og leker. Husk at mye av det som ligger under juletreet i år skal navnes før det tas i bruk, så slå til nå.

Bruk rabattkoden LUCIA når du bestiller for å få 15 prosent rabatt. Kampanjen gjelder hele Lucia-uken, det vil si 13.12 – 18.12.

Klikk her for å bestille navnelapper nå.

 

 

 

Av: Audun Bringsvor

 

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedInEmail this to someone
Gratis frakt
Hos oss betaler du ingenting for porto eller frakt, uansett hvor mange navnelapper du bestiller. Prisen du ser på nettsiden er prisen du faktisk betaler for våre navnelapper. Smart, ikke sant?
Rask levering
Når du bestiller navnelapper, har du sikkert tenkt å merke noe med en gang. Derfor lover vi at alle navnelapper som er bestilt før kl. 14.00 blir sendt fra oss samme dag.
100% fornøyd
Det er klart at du skal bli fornøyd med våre navnelapper. Hvis du ikke er 100 % fornøyd med våre navnelapper, gir vi deg pengene tilbake. Enkelt og greit.